Fluor og skismøring

Å puste inn røyk og støv som oppstår når du preparerer ski med fluorholdige pulverprodukter, kan skade helsa. Derfor må alle skismørere som bruker fluorprodukter, beskyttes mot helseskadelig eksponering.

Folkehelseinstituttet har publisert en rekke saker om temaet som finnes her.

Bård I. Freberg er legespesialist i Norges Skiskytterforbund, og har skrevet doktorgrad om fluor i skismøring og helsefare. Freberg har tidligere vært forsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt i Oslo. Mer informasjon, og et sammendrag av avhandlingen «Expousre characterization and pulmonary health effects in professional ski waxers» finnes her.

Freberg har gjort en samlet vurdering av helserisikoen for ikke-profesjonelle skismørere. Han mener den beste båten å beskytte seg på, er å bruke heldekkende ansiktsmaske, samt å arbeide i et tilstrekkelig ventilert rom.

- Jeg personlig er ikke bekymret for egen helse, når jeg følger disse enkle reglene, sier Bård Freberg, legespesialist i Norges Skiskytterforbund.

Frebergs samlede vurdering av helserisikoen for ikke-profesjonelle skismørere

  • Vi har ikke kunnskapsgrunnlag for å gjøre en presis helserisikovurdering for ikke-profesjonelle skigåere/smørere når det gjelder eksponering for partikler, fluorholdige forbindelser og løsemidler i forbindelse med preparering og smøring av ski med fluorholdig smøring.
  • De fluorholdige stoffene, spesielt perfluorkarboksylater, er en stoffgruppe hvor mange av enkeltstoffene brytes langsomt ned i kroppen. Eksponering for disse stoffene bør reduseres så langt det er praktisk mulig.
  • I Norge er det innført forbud mot PFOA i en lang rekke forbrukerprodukter. En slik regulering av PFOA (inkludert stoffer som kan brytes ned til PFOA i kroppen) vil også komme i EU i løpet av 2020. Derfor vil dette vil på sikt få konsekvenser for bruken av PFOA i skismøring. 

Mulige helseskader ifølge Folkehelseinstituttet

Studier på perfluorerte karbonforbindelser (stoffer man finner i smøreproduktene, spesielt i pulver):

  • I dyreforsøk er det vist at perfluorkarboksylater, og blant disse spesielt PFOA og PFNA som finnes i fluorholdig skismøring, kan ha uheldige effekter på lever, immunforsvar, reproduksjon og utvikling.
  • PFOA og PFNA er klassifisert i EU som blant annet reproduksjonsskadelig, skadelig ved gjentatt eksponering og mistenkes for å være kreftfremkallende.
  • Befolkningsstudier tyder på en sammenheng mellom økte PFOA-nivåer i blod og økte kolesterolnivåer, ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer.
  • Forskningsresultater hos barn antyder en sammenheng mellom blodkonsentrasjoner av noen perfluorkarboksylater hos mor under svangerskapet og redusert respons hos barnet på enkelte vaksiner.
  • Noen befolkningsstudier har vist en svak sammenheng mellom økte PFOA-nivåer og forekomst av enkelte kreftformer, men dette er det fortsatt stor usikkerhet rundt. 

Norges Skiskytterforbund sine anbefalinger rundt smøring:

Fluor og skismøring

Del artikkel

Skadeforebygging

Idrettsskader kan deles inn i

  • akutte skader: plutselig oppstått skader som har en klart definert årsak.
  • belastningsskader: skader som har oppstått gradvis som følge av  overbelastning over tid.

Forebygging av akutte skader:
For å redusere akutte skader er det viktig med god oppvarming, uttøying og bevegelsestrening. Det er også viktig å kunne legge inn nok restitusjon i treningsplanleggingen. Videre bør man ha tilpasset utstyr, trene inn god teknikk, foreta nevromuskulær trening og eksentrisk trening. I tillegg til å utøve fair play og bruke beskyttelsesutstyr.

Årsaker til belastningsskader er ofte FOR MYE, FOR FORT, FOR OFTE, OG FOR LITE HVILE! Derfor er det viktig å ha en tålmodig progresjon i treningsbelastningen. Det innebærer å ta hensyn til varigheten, intensiteten, motstand, hyppighet, variasjon, restitusjon og totalbelastningen i hverdagen. Andre faktorer som kan føre til belastningsskader  er dårlig/nytt utstyr, underlag, uhensiktmessig teknikk, feilstillinger, ubalanse/dårlig styrke og nedsatt bevegelighet. I tillegg til for dårlig rehabilitering etter en tidligere skade. Kartlegg årsaker til belastningsskaden og eliminer eller minimaliser disse. Juster på den vanlige treningen og tren basis, styrke, bevegelighet mm. Andre grep man må gjøre for å bli bra kan være å endre teknikk, utstyr og korrigere eventuelle  feilstillinger. 

Gode basisøvelser fra Olympiatoppen.

Gode øvelser og fagstoff om bevegelighetstrening.


E-læringskurs – ”idrett uten skade”
Norges idrettsforbund (NIF) har et gratis e-læringskurs som heter ”idrett uten skader” som inngår i Trenerløypa. Kurset har fokus på skadeforebygging og trenerens rolle i å holde utøverne frie for skader. I tillegg vil du lære hvordan du skal håndtere de vanligste skadetypene i idretten.

For å ta kurset ”idrett uten skader” må du registrere deg først. Da er det også mulighet til å ta de andre kursene som ligger i e-læringsportalen til NIF.

Del artikkel