Vi spurte landslagstrener Anders Øverby og avdelingsingeniør ved seksjon for helse- og treningsfysiologi, Joar Hansen på forbundets Kompetansehelg.
– Så lenge det finnes marginer å ta ut gjennom å øke mengden ordinær fysisk trening og skytetrening, så er ikke høydetrening løsningen. For oss, som trener i snitt 90-100 timer i måneden på sommeren, så opplever vi at dette er verktøy for å øke prestasjonene spesielt når vi har mesterskap i høyden til vinteren, sier Anders Øverby, trener for rekruttlaget for herrer.
Anders Øverby, trener for rekrutt herrer i Norges Skiskytterforbund.
Høyde- og varmetrening er blitt mye diskutert i ulike treningsmiljøer og i media, men er elementer i treningsarbeidet som bør supplere det man allerede driver med, mener Hansen og Øverby. Hvis du mest sannsynlig blir i bedre form ved å øke treningsmengden, så er høyde- og varmetrening noe du kan vente med, forklarer rekrutt-treneren.
– Er vi godt nok trent til å gjennomføre det, det betyr at vi har nok mengde fra før, at vi tåler å trene hardt og mye over lang tid, samtidig som vi har mer enn 85 i treffprosent i snitt på laget i konkurranse, mener jeg det kan være marginer å hente, forklarer Øverby.
Hvorfor reise til høyden?
På f.eks. 1800 meters høyde kan utøveren trene litt roligere samtidig som om hjertet og lunger jobber relativt likt som i lavlandet. Restitusjonen bruker også litt mer tid. Mengden bør man imidlertid ikke kompromisse med.
– Hvis man må ta ned treningsmengden når man er i høyden, så mister man treningseffekten som en økt hb-masse nok ikke vil kompensere for, sier Joar Hansen, avdelingsingeniør på seksjon for helse- og treningsfysiologi på Universitetet i Innlandet.
– Med andre ord bør man være kapabel til å tåle å trene like mye som hjemme, for å vurdere å legge treningssamlingene til høyden, sier Hansen.
Hvorfor drive med varmetrening?
Varmetrening kan innebære å kle på seg ulltøy, regntøy og boblejakke og sette seg på sykkel innendørs i om lag 50 minutter samtidig som man inntar væske i løpet av ettermiddagen 1,5 ganger svettetap.
Hensikten er å produsere flere røde blodceller, som er ganske lik effekt av det man får ved høydetrening. Men så slipper man klimabelastningen og kostnaden ved flyreiser til Mellom-Europa f.eks.
Også her gjelder samme prinsipp, ifølge Joar Hansen og Anders Øverby: – Hvis du mest sannsynlig blir i bedre form av å øke treningsmengden, bør du vente med varmetrening, konkluderer de to.
Joar Hansen, avdelingsingeniør ved Universitetet på Innlandet.
Trenerens ansvar å prioritere
Et annet viktig moment som ble diskutert gjennom foredraget, er trenerens ansvar for å selektere og finne utøvernes prioriteringer, i tett samarbeid med utøverne selv. Her bør fokuset være på hva som er realistiske målsettinger ut ifra den enkelte utøvers nivå.
– Utøvere mottar såkalt «støy» hele tiden, og er kontinuerlig på jakt etter optimalisering og grep som kan bidra til å øke prestasjonen. Derfor er det viktig at vi som trenere tar ansvar for å gjøre dem selvstendige, få dem inn på læringsplattformen og velge ut riktig prioritering, sier Anders Øverby.
Joar Hansen, avdelingsingeniør på seksjon for helse- og treningsfysiologi på Universitetet i Innlandet, dro fram viktigheten av å tilføre færrest mulig ingredienser i treningsopplegget, slik at evalueringen av hvilke tiltak som fungerer, går lettere.
– For å kunne snakke om hvorfor vi driver med høyde- og varmetrening må man se hele bildet. Vi er på jakt etter å synliggjøre de ulike elementene i prestasjonene, og da må vi måle utvikling over tid. Vi legger opp treningsarbeidet ved at vi setter mål, definerer handlinger, evaluerer f.eks. i lab eller ute og justerer basert på evalueringen. Progresjon vil alltid være det viktigste, sier Øverby.
