
Ukas skiskytter presenteres av:
NAVN: Vebjørn Sørum
ALDER: 26 år
KLUBB: Søndre Ål
Hva er dine forventninger til VM?
Først og fremst er det en nysgjerrighet på hvordan det føles, rett og slett. Jeg tror det blir veldig kult, og noe annet enn det jeg har gjort tidligere. Så jeg gleder meg veldig! Dette har vært en drøm i mange år, og det er kult å få muligheten til å få stå på den største scenen.
Jeg tror jeg skjønte at VM var en mulighet for meg et av årene jeg gikk på NTG. Da jeg fikk kunnskap om trening, egen kropp og ikke minst hode. Jeg så at jeg hadde et høyt nivå inne, men visste at jeg kom til å måtte jobbe flere år for å komme dit. Med god hjelp rundt meg har jeg nå fått det til. Det er kult.
Hvorfor begynte du med skiskyting?
Jeg så det på TV, og syns det så skikkelig kult ut. På den tiden holdt jeg på med langrenn, men da jeg var rundt 10 år tror jeg så fikk jeg teste det ut.
Hva er dine styrker som skiskytter?
Jeg er hardtarbeidene, og god til å se mine egne styrker og svakheter. Jeg veit stort sett til enhver tid hva jeg må jobbe med. Også liker jeg å gå ut av komfortsonen. Jeg liker å trene og konkurrere når det blir ukomfortabelt, det er der jeg lærer mest. Jeg har lyst til å være mye utenfor der, for det er der jeg utvikler meg. Og så er vel spurt en av mine styrker, det har jeg visst at jeg er god på lenge, så spiller jo såklart på det.
Hvor ofte trener du, og hvordan legger du opp øktene?
Det varierer veldig fra dag til dag, selv om det er et slags system. Har ofte en forberedelsesøkt i forkant av en hardøkt og så litt mer mengde, en langtur uten skyting ofte på dag tre. Litt justering eller hvile hvis det trengs, på dag fire. Litt den syklusen går det i. Trener stort sett hver dag, en eller to økter.
Har du et forbilde og i så fall hvorfor akkurat ham eller henne?
Jeg hadde jo litt forbilder da jeg var yngre, jeg ville bli som Ole Einar og Emil liksom. Men nå lar jeg meg heller inspirere av veldig mange, jeg prøver å finne gode egenskaper og kvaliteter hos folk jeg møter og lar meg inspirere av det, heller enn ett konkret forbilde
Hva er din beste skiskytter-opplevelse til nå?
Normalen i Ruhpolding skiller seg nok litt ut der. Først og fremst var det et veldig bra løp. Jeg har jo vært nærme så mange ganger, og vente liksom bare på den dagen det til slutt skille slippe. Da var det mange følelser. Det klaffa endelig!
Jeg vil også si at den følelsen jeg fikk da, det er egentlig den samme følelsen jeg hadde da jeg fikk til gode skirenn som junior. Så følelsen av å vinne eller få det til, endrer seg ikke så mye. Det er mer greier som skjer rundt, bare. Følelsen av å jobbe hardt mot noe, og så klare å sette det sammen i en konkurranse – det er en rå følelse.
Når slapper du best av?
Der er det viktig å skille mellom to ting. Enten er det kroppen som er sliten, eller så er det hodet som trenger hvile eller energi. Hvis det er kroppen som er trøtt, men hodet er på riktig plass, kan det være å legge seg på senga. Men alltid i løpet av en hviledag prøver jeg å gjøre noe jeg syns er interessant som er utenfor skiskyting. Jeg er litt praktisk anlagt og trives med å ha små prosjekter gående hjemme. Når sesongen er over liker jeg å lage litt møbler og pusse opp litt, sånne ting. Da forsvinner man inn i en egen verden. Det er nesten som terapi for meg.
Tre kjappe fra ice