I november 2025 ble den nye landslagsmodellen i Norges Skiskytterforbund vedtatt av styret. Målet har vært å sikre at organiseringen av landslagsvirksomheten er best mulig rustet for framtiden.

På sensommeren og høsten gikk et eget utvalg gjennomgått dagens landslagsmodell i Norges Skiskytterforbund med mål om å finne områder for ytterligere optimalisering fram mot VM på hjemmebane i 2029 og OL i 2030. Utvalget har intervjuet en rekke nøkkelpersoner i organisasjonen, innhentet erfaringer fra trenere og utøvere på alle nivå, analysert arbeidsformene i dagens system og sett på utviklingstrekk i internasjonal toppidrett og sammenlignbare skiskytternasjoner. Arbeidet har gitt et tydelig bilde: Norge som skiskytternasjon står sterkt, og det finnes et potensial for å utvikle modellen videre for å møte kravene i en stadig mer profesjonalisert og krevende idrett.

– Vi har hatt som mål å løfte blikket og se helheten i landslagsmodellen. Norsk skiskyting har levert sterke resultater over tid, og vi må hele tiden utvikle oss for å være i front internasjonalt. Denne prosessen handler om å styrke samhandlingen på tvers, tydeliggjøre ansvar og sikre en rød tråd i utviklingen av våre utøvere, sier Gjermund Hol, visepresident sport, som har ledet utvalget.

Fokusområder i ny landslagsmodell 2026-2030

Utvalget peker på behovet for en helhetlig struktur som gjør det enda enklere å samarbeide på tvers av lag og nivåer, utvikle kompetanse i trenerteamene og sikre god og forutsigbar oppfølging av utøvere gjennom hele landslagssystemet.

Tre områder trekkes særlig frem:

1. Tydeligere ledelsesstruktur

Utvalget anbefaler at én sportssjef får det overordnede ansvaret for hele landslagsmodellen. Sportssjefen skal lede landslagsapparatet og ha helhetlig ansvar for struktur, prioriteringer og utvikling.

Sportssjefen får støtte av assisterende sportssjef og landslagskoordinator. Sammen utgjør de “ledergruppe sport”, med ansvar for å sikre samhandling, tydelig rollefordeling og god strategisk retning for hele landslagsvirksomheten.

2. Styrket samhandling på tvers

For å utnytte ressursene bedre og styrke det faglige miljøet, anbefales en modell der trenere i større grad jobber på tvers av nivåer.

Dette innebærer bedre koordinering av treningsarbeid og mer fleksibel bruk av kompetanse. Målet er å skape større fagmiljøer og sikre at erfaring og kunnskap deles på tvers av lagene. Målet er å styrke resultatene på alle nivå.

– Vi ser at vi kan hente mer ut av den samlede kompetansen i systemet vårt. Ved å jobbe mer på tvers skaper vi større fagmiljøer, samtidig som vi gir trenerne en mer bærekraftig og forutsigbar arbeidshverdag, sier Gjermund Hol, visepresident sport i forbundsstyret.

3. En samlet utviklingsmodell

Utvalget anbefaler en tydeligere rød tråd i treningsfilosofi, kultur og progresjon fra junior til elite.

Det foreslås blant annet å samle rekrutt- og juniorlag uten kjønnsdeling. Dette skal bidra til sterkere fagmiljø, bedre ressursutnyttelse og en kultur der kvinner og menn utvikles side om side.

Hovedgrep i ny landslagsmodell 2026-2030

Utvalget anbefaler dermed følgende hovedgrep:

  • Én sportssjef med ansvar for alle lag i landslagssystemet
  • Økt samhandling og fleksibilitet ved at trenere og støttepersonell i større grad brukes på tvers av lag
  • Et tydelig progresjonssystem som sikrer kontinuitet, god oppfølging og en helhetlig utviklingskultur gjennom hele modellen

Målet med endringene er bedre ressursbruk, sterkere fagmiljø, tettere og mer jevn oppfølging av utøvere, samt en mer forutsigbar og bærekraftig trenerrolle. Dette skal styrke norsk skiskyting fram mot VM på hjemmebane i 2029 og OL i 2030.

– Med VM på hjemmebane i 2029 og OL i 2030 som viktige milepæler, må vi ha en struktur som gir forutsigbarhet, sterkt fokus på prestasjon, samt kvalitet og utvikling i alle ledd, sier Gjermund Hol, visepresident sport.

Justering av lagstruktur og ressursbruk

Som en del av anbefalingene foreslår utvalget også konkrete justeringer i lagstørrelser og trenerressurser.

U23-laget

U23-laget foreslås slått sammen slik at kvinner og menn trener sammen. Laget reduseres fra 12 til 8 utøvere (4 kvinner og 4 menn).

Laget har én hovedtrener, med tilgang til rekruttlagets støttetrener ved behov. Hensikten er å sikre høyere kvalitet i det daglige treningsarbeidet og mer målrettet bruk av ressurser.

Rekruttlaget

Rekruttlagene slås sammen til ett felles utviklingsmiljø for kvinner og menn. Det etableres ett rekruttlag med totalt 12 utøvere – 6 kvinner og 6 menn.

Det sammenslåtte laget får to trenere og tilgang til én støttetrener. Dette gir et mer robust og fleksibelt trenerteam enn i dagens modell. Støttetrener på rekrutt skal også kunne bidra inn mot øvrige lag ved behov.

Elitelagene

På elitenivå videreføres dagens struktur med 6 kvinner og 6 menn.

Hvert elitelag har én hovedtrener, støttet av en medtrener. Disse trener-ressursene skal også kunne bistå inn mot øvrige lag i landslagssystemet ved behov. Totalt er det to trenere per elitelag.

Para Elite

Para elite har én hovedtrener som også bistår inn i landslagsapparatet ved behov.

En tydelig og forutsigbar progresjon

Den foreslåtte modellen legger til rette for:

  • Større og sterkere fagmiljøer
  • Bedre kapasitet og kompetansedeling på tvers
  • Jevnere og tettere oppfølging av utøvere
  • En kultur der kvinner og menn utvikles side om side
  • En klar og forutsigbar progresjon fra junior, via rekrutt og U23, og videre opp til elitenivå

– Målet er å bygge en robust og framtidsrettet landslagsmodell som kombinerer en etablert og solid filosofi, med moderne toppidrettsorganisering, og som gir best mulig forutsetninger for å lykkes internasjonalt i årene som kommer, sier konstituert generalsekretær i Norges Skiskytterforbund, Emilie Nordskar.

Se modellen for 2026-2030 her:

Skrevet av Emilie Nordskar den 23. feb 2026